Tenk så trist.

Ja, trist, ikke ekkelt eller kvalmt, men trist å måtte grave i søppeldunker for å få råd til å leve. Får å gjøre livet litt mindre ekkelt som mange ville sagt, hvorfor ikke bare sette flaskene du selv ikke gidder å pante for å spare naturen bak søppeldunkene i steden for oppi dem?

Vi kjenner hverandre så godt.

Vi kjenner hverandre så godt, jeg og han. Vi er ikke venner, men vi kjenner hverandre så godt likevel. Jeg vet han ser på meg i smug og han vet jeg gjør det samme, ikke vil vi være venner heller, tror jeg, jeg vil iallefall ikke være han sin venn, kanskje han vil være meg, det vet jeg ikke.
Det er noe spesielt med han, øynene hans lyser av en egen glød, smilet hans er på ekte. Jeg vet ikke hva det er han har, men jeg vil ha det. Men jobbe for det vil jeg ikke. Selv det å gå bort og hilse er for mye. Jeg vil bare ha det, ha det gratis og lett. Ikke måtte jobbe, eller bli som han, jeg vil bare være meg og ha den gleden han har.
Han reiser seg og går. Se nå er det forsent, jeg kan ikke spør han hva hans ekte smil er, jeg får så bare sitte i mitt uvisse sinn og tenke på hans glade sinn som nå kommer mot meg og sier hei.

Hvilken banan er du?

Så, nå sitter jeg på brygga og har nettopp spist to bananer, det ene skallet kastet jeg, derfor er det bare en hel og en tom banan. Jeg sitter faktisk her og kjeder meg, men ikke på en helt urolig måte,for det er litt interessant å se på alle menneskene og:) en må bare ikke se for mye på den.
Men uanz, hvilken banan er du? Den tomme eller den fulle?

Har du noen gang følt glede?

Det gjør jeg nå, og det er så deilig. Det er så godt å være glad og ha det godt ...
Jeg har gjort så mye bra i det siste, bare for å ta den siste uka så.
På mandag var jeg med Kaja og Amalie blant annet, mer kan jeg ikke huske, men vi hang i pk en stund og åt is på sporet :-)
På tirsdag var Kaja og Amalie hos meg og vi såg 28 days, fiska og kjørt skutar.
På onsdag var jeg på stranda og bada og chilla på Drangeid med Kim André, Ine Therese, Renate, Renate, Kaja og Amalie før eg kjørte ned til byen og åt is og og snakka med Kjetil og Arild på kaféen, og syns det var særs koselig til jeg gikk hjem og grilla og bada på brygga.
På torsdagen var eg på kafé med mamma først, og handla litt med ho før eg var på kaféen med Amalie til jeg gikk hjem og åt makrell.
På fredag var eg først i pk og åt kebab fra Piri, leda kvelden med Renate, grilla og hadde det sosialt i i pk som avslutning til Militzen før sommeren, før jeg gikk med Renate hjem og åt taco og prate til de sene nattetimers med henne før jeg sov over.
Og i dag, så var jeg logisk nok hos Renate og vi solte oss og bada og solte oss og hadde med Lennart og solte oss og bada og solte oss og åt is og solte oss, og gitt om jeg har fått skille.
Og i morgen Chill og sosial på Grønnes kl 15:00 . Ta med badetøy, ball, ein pakke kjeks, teppe eller kva du skulle ynskje! See you there !
Det er så godt å ha gode ting i livet, og de takker jeg veldig for. Jeg er så glad jeg har glede, jeg er så glad jeg har gode venner og jeg er så glad jeg har Jesus!

Og for å toppe dagen

så var middagen topp, jeg har gjort ferdig to luer, begynt på et pannebånd, vært hos magi og sett the ringer og hørt ferdig twilight-boka, og det er siste skoledag i morgen.
Tjohei, if this is happiness, i love it!

Dagen i dag har bare vært hel topp!

Det har vært en ganske enkel og vanlig dag, men likevel så flott.
Jeg våknet opp, med mindre tannverk enn jeg la meg med og hadde fått en flott sms fra Stine som var vakker og oppmuntrende. Så jeg stod opp når klokka rinfte og steikte meg pizza og kanelsnurrer før Renate spurte om jeg ville være med på kafé og selvsagt ville jeg det så jeg kjørte lett opp til byen noe som gikk mye raskere enn det pleier følte jeg. Men da jeg kom til byen fant jeg ut at jeg hadde glemt strikketøyet mitt så jeg måtte kjøpe nytt, og da kjøpte jeg bambusrundpinner, noe som er særdeles godt å strikke med, og lyserosa og kvitt garn så nå strikker jeg hue til Renate. Vi satte oss på kaffebørsen og plutselig kom Simen, og så kom Patrik, men det ble litt kaldt der, så vi gikk på englevakten, og der jobba Amalie så vi var med henne, så kom Kaja og vi var med henne og, så kom Ine Therese og vi var med henne og, og Ane stakk og innom en tur, og dagen var bare helt flott, og nå sitter jeg og venter på middag som jeg og tror blir helt flott og jeg har bare lykkelig, og tror dette må være årets beste dag, og det er JTN i morgen og jeg er bare så lykkelig. Tror dette må være en av de If I were to die today my life would be more then okay-dagene.
Jeg er så takknemlig for livet mitt, for vennene mine, for bare hele miljøet mitt, kaféene i byen, og den gode sofaen på Englevaktenkaféen.
Takk Gud for hva du har!

Damhnait Doyle : Say What You Will Lyrics

If I were to die today my life would be more then okay
For the time that I spent with you
Its like a dream come true
If this was a last goodbye
No more tears to dry
I would say it one more time
Its been more then fine
How could’ve known
How could’ve shown

Say what you will before its to late
Say what you will mmhmm
Say what you will before its to late
Say what you will mmhmm

If you were to walk away
Know you couldn’t stay
Think of all the times we’ve had
All the good and bad

How could’ve known
How could’ve shown

Say what you will before its to late
Say what you will mmhmm
Say what you will before its to late
Say what you will mmhmm

All the time that I was holding back
Just trying to protect myself
I want you to know
I loved you more then that

Say what you will before its to late
Say what you will mmhmm
Say what you will before its to late
Say what you will mmhmm (x2)

If I were to die today my life would be more then okay

Enda en restesopplue.

Enda en soppelue, men denne til barn, også denne av restegarn. Først en rett/vrangbord av blått, så litt rettstrikk av rødt før litt gult pjuskegarn sammen med lilla vanlig garn. Så litt blått hulstrikk til høyre, så noen til venstre, før jeg begynte å felle av raskt på det grønne som ellers er rettstrikk.

Restelue deluxe.

Dette er en total restelue.
Først har jeg begynt med en enkel to vrang, tre rett bord ii grønt i starten, før jeg har tatt et rosa flyssegarn og et annet rosa garn ett par omganger før jeg har tatt et par omganger langmåskestrikk, der jeg har tatt tråden to ganger rundt pinnen istedenfor bare en som er normalt, før jeg har tatt noen omganger hullstrikk i lyseblått før to omganger gult flyssestrikk, før jeg har strikket med rød og blå tråd dobbelt før det kommer noen helt normale omganger grønt før det kommer flyssestrikk igjen.
Jeg la først opp 120 måsker slik at luen skulle være skeggete og slapp og behagelig å ha på, og begynte å felle ned fra det blå og røde partiet med å starte å felle ned hver tolvte, så 11ende, så 10ende, osv, til det var fire måsker igjen da jeg snirklet det sammen og festet alle trådene på deres rette farge, bortsett fra de blå trådene som ble festet på partiet over/under pga festingen på hullstrikket ville vært lett synlig.

Her er enda en restegarnlue, derfor ganske liten. Først la jeg opp hundre måsker med grønt garn og strikket en omgang, før jeg begynte å ta to svarte rett, så to grønne vran, før jeg tok en omgang svart, så grønn, så svart, så to omganger grønn, så to svart, så tre grønn, så fire svart før jeg begynte på grønn og fellingen med en først en omgang med hver tiende, så hver niende, åttende, osv, helt til ti måsker igjen da jeg snirkla det sammen, festet trådene og valla, ferdig. Jeg dro trådene med meg opp hele tiden for å slippe å feste så mange tråder.

Beklager retusjet bakgrunn på bildet, men bakgrunnen var meget forstyrrende og unødvendig.

Kort barnelue.

Dette er en barnelue som ble veldig kort grunnet mangel på garn. Her har jeg tatt de to første omgangene lys, så har jeg tatt de resterende seks omgangene annehver mørk og lys, før jeg har snudd hele strikketøyet og tatt en mørk omgang før jeg har tatt fem omganger lys og mørk og felt inn hver tiende måsk, så niende, åttende, osv, helt til det er åtte måsker igjen før jeg har snirklet det sammen og festet trådene. Jeg har dratt tråden med meg opp, istedenfor å feste så mange tråder.

barnelue

Så, nå kommer den første tingen ut på nett. Dette er en lure jeg har strikket til et lite barn. Den er strikket med åtti måsker, og seks omganger av hver farge og de tre første farge periodene er av en omgang rett og en vrang. Så strikket jeg to fargeperioder til før jeg begynte å felle hver tiende måske den første omgangen, så hver niende, åttende, osv, helt til det var åtte måsker igjen, så tok jeg og snirkla det sammen og festa trådene.
Får å få mindre trådfesting så tok jeg og dro tråden opp hver gang jeg skiftet farge. Noe som jeg virkelig anbefaler om det ikke er for mange omganger mellom hvert fargeskifte.
Jeg beklager de dårlige bildene, men jeg følte så for å skrive om dem nå, og dette er bildene jeg hadde av luen, og de er tatt med mitt webkamera i fullfarta for en stund siden.

Når jeg savner min far ...

Når jeg savner min far som mest, så tenker jeg på denne sangen.

Jeg har en far, en far ulik alle andre
en som kjente meg før dagen jeg ble til
Han ser til meg, om mitt liv er fyllt av glede
eller om jeg strever for å helt forstå

Så dyp en kjærlighet en fars hengivenhet, utstilt på et kors
så gjennomtrengende og livsforvandlende din omsorg er for meg
Du er min far og jeg er ditt barn

Jeg kommer med mine nederlag og seire
Med mitt jag for selvbehag i dette liv
Jeg legger ned alt jeg er i dine hender
her vet jeg at du vil være god mot meg

Gud jeg faller ned
Gud jeg faller ned
I dine armer

Og jeg savner bare min far ennå mer.
Selv om jeg har en far som elsker meg mer enn noen andre kan, og jeg kan komme til med alt og bare en så ekstremt omsorg for meg og som jeg vet alltid holder meg, så savner jeg likevel min jordelig far så veldig. Jeg skulle ønske jeg kunne komme til han, klemme han, få råd av han, få hjelp av han og bare være med han. Men det kan jeg ikke, men jeg klarer heller ikke å erstatte han med Gud, det er heller kanskje ikke meningen, men av og til føler jeg at jeg skulle ønske at jeg kunne det.
Jeg vet at Gud er den beste, men hva med det at jeg trenger en "virkelig" far og.
Det er nok også helt naturlig, men jeg føler meg likevel nokså mislykket som kristen. Jeg vet ikke om det er feil eller ikke, men jeg trenger en far. En far som er her fysisk tilstede, men hva hjelper det vel at jeg trenger det? Jeg kan jo aldri få det likevel ...
Så er det da naturlig å savne, selv om man er kristen og har en far ulik alle andre?